Artist: Ola Bremnes
[VERSE 1]
[A]Ytterst i verden [C#m]ytterst i vest, kan [D]hende du seile di s[A]kute.
Kan [A]hende du seile til[C#m]feldig som gjest,
kan [H7]hende du går dær i [E]rute.
[E/D]Uansett treng du et [A/C#]punkt som e fast,
[D]dær du frakte di s[A]kjøre [E]last.
Det é [E7]nokk at d [Fdim]står dær og [F#m]brenn,
en [Hm]trofast [E]gammel [A]venn.
[CHORUS]
[A]Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
[VERSE 2]
Vår herre sa det når jorda vart te,
la det bli lys, og det ble det.
Så sette han sol og måne og stjerne opp, sånn at vi kunne se det.
Men de som han glemte i skapningens gry,
va alle de som é dømt til å fly.
På havet i vær og vind,
når skodde og mørke sett inn.
[CHORUS]
Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
[VERSE 3]
Et landemerke førr håp og førr drøm,
helst sku vi la det bemanne.
Der skarven flyg og der seien svøm,
ute på kanten av landet.
Et hus i havet som står han av,
og gjør en seilar så glad, så glad.
Og rope så sjøen skvett,
[CHORUS]
[A]Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
men [D]også tar dæ [A]hjem.
[A]Ytterst i verden [C#m]ytterst i vest, kan [D]hende du seile di s[A]kute.
Kan [A]hende du seile til[C#m]feldig som gjest,
kan [H7]hende du går dær i [E]rute.
[E/D]Uansett treng du et [A/C#]punkt som e fast,
[D]dær du frakte di s[A]kjøre [E]last.
Det é [E7]nokk at d [Fdim]står dær og [F#m]brenn,
en [Hm]trofast [E]gammel [A]venn.
[CHORUS]
[A]Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
[VERSE 2]
Vår herre sa det når jorda vart te,
la det bli lys, og det ble det.
Så sette han sol og måne og stjerne opp, sånn at vi kunne se det.
Men de som han glemte i skapningens gry,
va alle de som é dømt til å fly.
På havet i vær og vind,
når skodde og mørke sett inn.
[CHORUS]
Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
[VERSE 3]
Et landemerke førr håp og førr drøm,
helst sku vi la det bemanne.
Der skarven flyg og der seien svøm,
ute på kanten av landet.
Et hus i havet som står han av,
og gjør en seilar så glad, så glad.
Og rope så sjøen skvett,
[CHORUS]
[A]Har du [F#m]fyr, [D]
har du [E]løkte langs din vei.
Har du [F#m]fyr, [D]
et sig[E]nal om riktig lei.
Ei [F#m]lampe som gløde i [C#m]mørket,
[D] D/#C [Hm]
og lose dæ ut og frem.
Som [A]tar dæ bort og [F#m]hjemmefra,
men [Hm]også [E]tar dæ [A]hjem.
men [D]også tar dæ [A]hjem.
Used chords
—